Innavlsdepresjon er begrepet som brukes for å definere den lavere reproduksjonsraten i en populasjon som et resultat av parring av nært beslektede individer. Dette utvalget er noe vanlig hos rasehunder.
Sterk innavl reduserer størrelsen på hundekull, et faktum som er påvist hos golden retrieverhunder. En hunds reproduktive suksess er truet av innavl, så det er nødvendig å forstå dette fenomenet for å bedre bevare raser. For å gjøre dette må oppdrettere se etter mangfold i avstamningene sine.
Betydningen av mangfold i en rase
Innavl gir mange konsekvenser i slekten til en dyreart; prevalensen av arvelige lidelser, endringer i reproduksjonshastigheten, morfologiske egenskaper eller varigheten av sjeldne sykdommer er noen av dem.
Siden de fleste renrasede hunder stammer fra felles forfedre, forventes graden av slektskap allerede å være ganske høy. Derfor gjør genetisk seleksjon ikke annet enn å forverre denne situasjonen som ikke ville skje i naturen.
Hvis vi legger til dette krysningen mellom beslektede individer for å få hunder med ønskede egenskaper til salgs – som kortere snuteparti, flere rynker og så videre – resulterer selektiv avl i en innavlskoeffisient som er ganske høy.
Tingen er at ved å velge karakterer, i tillegg til å få en hund med ettertraktede fysiske egenskaper, kommer andre problemer snikende.
Innavlsdepresjon: jo høyere forhold, jo færre valper
Graden av slektskap påvirker antall valper en tispe føder. Den siste Morris Animal Foundation-studien fant at i gjennomsnitt vil en kvinnelig Golden Retriever som er 10 % mer innavlet enn en annen, føde en valp færre per kull.
Utvalget av hunderaser
De forskjellige hunderasene har blitt valgt ut basert på svært forskjellige egenskaper - oppførsel, temperament, pelsfarge, lengde og type hår, størrelse og morfologiske egenskaper - inntil de når hundevariantene vi kjenner i dag .
Dette utvalget, med unntak av arbeidet som er gjort for å velge brukshunder eller førerhunder, er gjort av oppdrettere fra hele verden. Dette har historisk vært gjort uten en definert seleksjonsorganisasjon eller struktur, snarere basert på individuell informasjon, basert på utseende og/eller oppførsel til hver hund.
Som en generell regel veier den fenotypiske verdien mer enn genotypen til det dyret. Imidlertid kan informasjonen gitt av foreldrene – geneologien eller stamtavlen til dyret – være en viktig faktor når man velger ut individer for kryssavl. Ved mange anledninger kan det å ta hensyn til dette forhindre problemer for fremtidige kjæledyrforesatte.
Det nye målet innen hundeavl
På grunn av antallet sykdommer assosiert med raser som er kjent i dag, etablerer organisasjoner som Fédération Cynologique Internationale som det generelle målet for selektiv avl «å få funksjonelt sunne hunder som kan leve et langt liv og lykkelige, at gir nytte og glede til dyret selv, verge og samfunnet»
På denne måten blir utvalget av arten med formålet nytte eller skjønnhet satt til side og det søkes at dyrene tilpasser seg selskapet til mennesket.Underveis er det nødvendig å øke deres velvære og livskvalitet og redusere hyppigheten av forekomst av sykdommer forbundet med raser.
Hvilke tiltak finnes for å oppnå dette?
Målet om å redusere innavl hos hunder kan virke ganske vanskelig å oppnå, men eksperter har satt sammen en rekke anbefalinger for å oppnå det. Blant dem har vi følgende:
- Lei inn uavhengige rådgivere for å gi råd til avl i hundesamfunn.
- Utfør en vurdering av standardene for alle hunderaser fra et synspunkt om dyrevelferd og helse.
- Fremme opprettelsen av et reelt register over epidemiologisk informasjon.
- Ilegg restriksjoner mot paring mellom nære slektninger, for eksempel antall uregistrerte avkom til en forelder.
- Foreta en vurdering av helsetilstanden, inkludert genetiske egenskaper og DNA-tester for dyr som brukes som avlsdyr.
- Utarbeid forskrifter for hundeoppdrettspraksis.
- Opprett akkrediteringsprogrammer for oppdrettere.
- Fremme bevisstgjøringsprogrammer for oppdrettere og kjøpere.
- Utvikle detaljerte avls- og avlsstrategier for hver rase.
Innavlsdepresjon refererer til en lavere reproduksjonsrate hos hunder, men innavl har andre alvorlige konsekvenser, for eksempel vedvarende arvelige sykdommer gjennom generasjoner. Det er oppdretternes, forskerens og veiledernes oppgave å snu den nåværende situasjonen for enkelte hunderaser.
