Hirudo medicinalis er en igle, et virvelløse dyr, nærmere bestemt et annelid som tilhører Hirudinidae-familien. Denne arten av igle har vært mye brukt i medisin gjennom historien.
Bakgrunn
Optegnelser som nevner terapeutisk bruk av igler går tilbake til de gamle sivilisasjonene i Egypt, Hellas, Roma og Mesopotamia. I løpet av middelalderen ble igler også brukt i forskjellige behandlinger.
Dette var på grunn av troen på at kroppen var bygd opp av fire humors: blod, slim, gul galle og svart galle. Endringen av balansen mellom humorene forårsaket forskjellige patologier.
Evakueringen av den viktigste humoren, forurenset blod, var avgjørende for å gjenopprette balansen. Og for dette ble blødning utført eller terapi med igler ble brukt.
Anatomy of Hirudo medicinalis
Hirudo medicinalis er en hermafroditt segmentert orm som tilhører gruppen annelider og familien Hirudinidae. Det er denne arten, av de mer enn 600 som finnes, den mest verdsatte innen medisin.
Lengden den kan nå er 12 centimeter når den har matet. Hvis de ikke har blitt matet, er størrelsen deres en tredjedel av de nevnte. Dette dyret kjennetegnes ved å ha to sugekopper med sugekapasitet.
De to sugerne er plassert i forskjellige posisjoner: en munnsuger, liten og mobil, med tre kjever, som den suger blod gjennom. I hver kjeve har den omtrent mellom 60 og 100 tenner, som gir tennene en "Y" -form.
På den annen side er den gjenværende sugekoppen, k alt anal sugekopp, den den bruker til å feste seg først og til å dra seg selv.
Komponenter av Hirudo medicinalis spytt
Spyttkjertlene til Hirudo medicinalis skiller ut en serie komponenter som har forskjellige terapeutiske egenskaper. Blant dem kan følgende komponenter kort nevnes:
- Antikoagulanter. Hovedsakelig er stjernestoffet hirudin, som hemmer den koagulerende virkningen av trombin.
- Vasodilatatorer. Ulike histaminlignende stoffer, blant annet, letter blodstrømmen ved å få arteriene til å utvide seg.
- Anestesimidler. Bittet er smertefritt på grunn av bedøvelsesstoffene som er inokulert av iglen.
- Anti-inflammatoriske midler.
- Antimikrobielle midler.
- Proteolytiske enzymer.
Hvordan bruker du Hirudo medicinalis
Terapien med igler kalles hirudoterapi. Iglene oppbevares i glasskrukker, lukket med en fuktig kompress på et kjølig sted; de kan ikke lukkes hermetisk.
For å manipulere igler, brukes dissekerende pinsett og holdes i et glassbeger. Dermed unngås deres forskyvning og de fanges på det optimale stedet. Huden må være ren, og hvis ormen ikke biter lett, impregner den med sukkervann.
Etter å ha plukket opp iglene, som frigjøres når de er fulle av blod, strømmer rikelig serøsitet i timevis fra snittet. Derfor påføres en ikke-komprimerende bomullsbandasje, og den fjernes og erstattes med en ny neste dag for å observere utviklingen.
Etter noen dager viser det ødematøse området betydelig forbedring. I tilfelle at selv om iglen er full, den ikke løsner, er det lurt å bruke s altvann. Dermed blir frigjøringen lettere og infeksjoner unngås ved å unngå å rive den av for å fjerne den.
Igler er kun engangsbruk. Når de er brukt, må de lukkes og brennes. Ingen tilfeller av bittinfeksjon er registrert.
Patologier som hirudoterapi har blitt brukt på
Blant patologiene som denne teknikken med igler har blitt brukt på, skiller følgende seg ut:
- Inflammatoriske leddprosesser.
- Rekonstruktiv plastisk kirurgi.
- Migrene.
- Tromboserte hemoroider.
- Kronisk topisk eksem.
En anekdote fort alt om pilegrimene som gikk Camino de Santiago for århundrer siden, er at de pleide å hvile i nærheten av dammer og elver. Der frisket de opp og ryddet opp fra veiens trøtthet. Og de hadde noen uventede allierte. Iglene lindret ødem og forhindret fremkomsten av en tromboembolisk sykdom.
Fordeler og kontraindikasjoner ved hirudoterapi
Hirudoterapi forårsaker ikke bivirkninger eller negative konsekvenser. I tillegg er det trygt og helt smertefritt. På den annen side bør det nevnes at det finnes en rekke kontraindikasjoner.
Blant kontraindikasjonene er bruken ikke akseptert hos immunsupprimerte pasienter eller med arteriell insuffisiens. På samme måte er det nødvendig å bli informert om mulig risiko for infeksjon med Aeromonas hydrophila.
Denne bakterien har et symbiotisk forhold til H. medicinalis – den lever i tarmen din – og skiller på sin side ut enzymer som letter blodfordøyelsen.
For det første brukes hirudoterapi kun i de tilfellene hvor absolutt ingen annen løsning er funnet. Og pasienten skal alltid informeres og samtykke innhentes. Til slutt er det nødvendig å påpeke at bruken kun er intrahospital.