De siste månedene har vi hørt mye om Verdens helseorganisasjon (WHO), en verdensleder innen menneskers helse. Ville du vite om det finnes noe lignende for dyrevelferd?
Sannheten er at ja. Verdensorganisasjonen for dyrehelse, kjent under sitt opprinnelige akronym som OIE, har vært den internasjonale målestokken innen dyrehelse i nesten 100 år. Det faktum at det fortsatt er en målestokk etter så mange tiår, er et tegn på viktigheten av arbeidet.
Dette arbeidet inkluderer ikke bare opplæring og formidling innen dyresykdommer, men også samarbeid mellom land og fagfolk fra alle felt i møte med patologier som påvirker verdens husdyrbesetning.I tillegg rettes spesiell oppmerksomhet til de som kan overføres over landegrenser og til og med til mennesker.
Opprinnelsen til Verdensorganisasjonen for dyrehelse
På 1920-tallet var det økende bekymring i Vest-Europa om et utbrudd av rinderpest i Belgia. Dette utbruddet ble umiddelbart assosiert med bevegelsen av sebus gjennom havnen, som kom fra India til Brasil.
Etter dette ble myndighetene for første gang klar over betydningen av internasjonal handel med dyr for dyrehelsen. Med andre ord, den enkle lossingen av levende dyr i havnen satte storfeets helse i fare i hele det belgiske landet og derfor mulig spredning til resten av det europeiske kontinentet.
Dette behovet for i fellesskap å bekjempe dyresykdommer glob alt var grunn nok til å opprette OIE. I 1924 ble organisasjonen den gang kjent som Den internasjonale organisasjonen for epizootier offisielt født.
Målene til Verdensorganisasjonen for dyrehelse
Målene til denne organisasjonen er forskjellige og kjennetegnes ved deres relevans for å opprettholde et godt helsenivå blant verdens dyrearter. Blant dem finner vi følgende:
- Åpenhet angående verdens dyrehelsesituasjon. Dette forutsetter at hvert medlemsland gir beskjed om sykdommene som rammer dyr og som oppdages på deres territorium. Med denne informasjonen vil OIE utarbeide et varsel som vil bli sendt til andre land, slik at de kan beskytte seg.
- Analyse av all vitenskapelig informasjon knyttet til dyrehelse som den får, for senere å spre det den anser som viktig. Med dette oppnår man at medlemslandene forbedrer sine kontrollmetoder og kan få slutt på sykdommene.
- Fremming av internasjonal solidaritet.Dette er et mål som ligger i selve etableringen av organisasjonen, med ideen om støtte og samarbeid mellom land. Alt dette er gjort med den hensikt å få slutt på de mest alvorlige helserisikoene, de ved overføring over landegrensene eller som påvirker mennesker.
Har disse målene blitt opprettholdt over tid?
Generelt sett, ja. Likevel er det sant at hver tidsperiode har innlemmet ikke bare medlemsland, men også nye mål. På den ene siden startet det som en organisasjon som involverte 28 land.
I dag har organisasjonen allerede tot alt 182 land rundt om i verden. På den annen side, siden sykdommer endres, forsvinner, nye dukker opp osv., har OIE-målene måttet tilpasse seg tiden.
I alle fall, det denne organisasjonen ønsket og ønsker er at land skal erklære dyresykdommene de oppdager på deres territorium og samarbeide for å kontrollere og eliminere dem over hele verden, til fordel for alle.
Hva er de positive konsekvensene av felles handling mellom OIE-land?
Din påstand om å skape åpenhet i dyrehelse over hele verden er en fordel fra alle perspektiver. Den kanskje mest positive konsekvensen er å opprettholde den internasjonale bevegelsen av dyr.
Ikke bare ideell transport av kjæledyr er tenkt i denne delen, men også bevegelse med kommersielle interesser, for eksempel av husdyrarter. Dette var hovedårsaken til opprettelsen på tjuetallet.
OIE oppretter, med den vitenskapelige informasjonen den samler inn, sanitære regler som gjelder internasjonale dyreutvekslinger. Disse reglene er inkludert i to sanitærkoder, en for landdyr og den andre for vannlevende dyr.
Sammen med dem gjør den diagnostiske test- og vaksinemanualer tilgjengelige for medlemslandene, også for land- og vanndyr.
Enkeltlisten over sykdommer til Verdensorganisasjonen for dyrehelse
Helt fra begynnelsen var OIE dedikert til å samle informasjon for å finne ut hvilke som var de mest relevante dyresykdommene over hele verden. Med disse dataene laget han to lister:
- En liste A, med de smittsomme sykdommene med størst diffusjonskraft og spesiell alvorlighetsgrad. Det vil si de som ikke forstår grenser og som har alvorlige konsekvenser for helse og/eller økonomi. Denne listen inkluderte for eksempel kvegpest eller munn- og klovsyke, to av sykdommene som har forårsaket ulike epidemier.
- A liste B, med andre smittsomme sykdommer også viktig. For eksempel Aujeszkys sykdom eller rabies.
Etter årene, på begynnelsen av 2000-tallet, bestemte OIE seg for å samle disse to listene i en enkelt liste over dyresykdommer. I 2020 inkluderer denne listen tot alt 117 patologier som påvirker alle arter, med spesiell omtale av de som har zoonotiske egenskaper, det vil si som kan overføres til mennesker.
Derfor er relevansen av arbeidet utført av OIE mer enn tydelig, og det er verdens land å støtte dette arbeidet. Alle disse komplekse statlige enhetene er opprettet med ett enkelt mål i tankene: å oppnå bedre helse for dyr.
