5 morsomme fakta om gressfrosken

Gressfrosken er en vanlig amfibie på det gamle kontinentet som har en bred utbredelse, siden den kan finnes fra Europa til Asia. Fordi det avhenger mye av fuktigheten i miljøet, har det en tendens til å gjemme seg og kommer bare ut hvis miljøforholdene er riktige. Disse egenskapene gjør gressfrosken til et gåtefullt dyr som beskytter ulike nysgjerrige fakta om dets naturlige liv.

Det vitenskapelige navnet på denne arten er Rana temporaria. Den tilhører Ranidae-familien, hvor de velkjente "ekte froskene" er gruppert. Fortsett å lese denne plassen og oppdag noen av de nysgjerrige fakta som gressfrosken skjuler.

Hvordan går det med gressfrosken?

Denne arten skiller seg ut ved å være litt større enn gjennomsnittet, siden den kan bli opptil 10 centimeter lang. Den viser et robust, flatt utseende med et avrundet hode. Selv om det er sant at den ikke samsvarer med utseendet til padder, er realiteten at den er mye bredere enn den vanlige grønne frosken (Pelophylax perezi).

Som om det ikke var nok, har den en brun eller lysebrun farge som er kombinert med flere mørke flekker rundt hele kroppen. I tillegg har den noen brune flekker på begge sider av hodet, som kommer til å ligne en slags maske og viser seg å være en utmerket diagnostisk egenskap for arten.

I motsetning til andre amfibier, oppholder gressfrosken seg vanligvis ikke i nærheten av vann. Faktisk overlever den takket være fuktigheten i miljøet, så den regnes som en art av terrestriske vaner. Den kan finnes i et bredt utvalg av habitater, fra buskområder til fjellenger eller skog.

Lille kjente fakta om gressfrosken

Som andre amfibier har denne frosken en tendens til å gjemme seg i huler eller under jorden for å spare fuktighet. Dette gjør at den er litt vanskelig å finne med det blotte øye, så det er norm alt at det er flere kuriøse fakta om gressfrosken som er ukjente. Noen av dem er som følger.

1. Det er flere underarter

Takket være dens utbredelse og dens spesielle måte å velge sine habitater på, har gressfrosken ført til artsdannelse av prøvene. Fordi de trenger å holde seg nær våtmarker, er det utilgjengelige områder som holder bestander isolert fra hverandre. Disse delingene gjør det umulig å homogenisere genpoolen og øke forskjellene deres, noe som genererer disse underartene:

  • Rana temporaria parvipalmata. Den finnes over hele den kantabriske kysten.
  • Midlertidig midlertidig frosk. Den er distribuert fra den østlige regionen av Baskerland til Pyreneene.

Dette er de for øyeblikket aksepterte underartene, selv om det antas at flere kan eksistere. På samme måte bør det bemerkes at til tross for at de er forskjellige underarter, er det fysiske utseendet til disse organismene ikke forskjellig for det blotte øye. Men hvis den samme trenden fortsetter, vil forskjellene deres over tid aksentuere og skille seg i formelle arter.

2. Vokaliseringen hans er mer som en knurring

Vokaliseringen av gressfrosken er litt annerledes enn det man kan høre hos andre froskearter. Nærmere bestemt ser det mer ut som et grynt enn den typiske skarpe og karakteristiske lyden til disse amfibiene. Som om ikke det var nok, er heller ikke vokalsekkene særlig utviklet, så vokaliseringen har lite volum.

3. De kvekker bare i vannet

I motsetning til hva man kanskje tror, bruker ikke gressfrosken sin vokalisering utenfor hekkesesongen. Dette betyr at de kun kvekker når de er i vannet for å starte frieriet. Fordi den har terrestriske vaner, er det usannsynlig at den kommer tilbake til vannet andre ganger, noe som gjør det vanskelig å se den kvekke.

4. Den legger eggene sine i pakker

Hunnen gressfrosk legger avkommet i pakker på mellom 1000 og 2000 egg, som til sammen har en diameter på 20 centimeter. Hvert egg måler i gjennomsnitt mellom 1,5 og 3 millimeter i lengde.

5. Ser etter varme gjemmesteder

Selv om gressfrosken er vidt utbredt, mangler den forsvarsmekanismer for å beskytte den mot kaldt vær. Selv uten dem er de i stand til å overleve i habitater som når ganske lave temperaturer om vinteren.De gjør dette ved å lete etter varme gjemmesteder, for eksempel huler eller under røttene til trær, steder som gir midlertidig ly til været blir bedre.

Gressfrosken er en interessant og særegen art som lever i forskjellige regioner på det gamle kontinentet. Selv om det er sant at det anses som vanlig i Europa, er det sannsynlig at mange av de ovennevnte kuriositetene går helt ubemerket hen. Generelt er dyr mer komplekse enn de ser ut til, du trenger bare å gi deg selv muligheten til å bli kjent med dem.

Du vil bidra til utvikling av området, dele siden med vennene dine

wave wave wave wave wave