Hope for paws er en dyreorganisasjon som ga Brutus en ny sjanse. Dette er en historie som lærer oss å legge til side stigmaene som har blitt generert mot visse hunderaser som anses som farlige. Det stemmer, hovedpersonen vår er en pitbull som ble forlatt og lette etter en måte å gjøre seg lagt merke til og redde.
Forlatelseshistorien hennes
Hendelsene utspiller seg i Los Angeles, California. En dag forlot familien til Brutus ham, årsakene er ukjente, langt mindre navnene eller den nøyaktige informasjonen til forfatterne.Dyret, som så situasjonen han opplevde, søkte tilflukt og fant det i et bilmekanikerverksted.
Dette var hans beste alternativ, ellers hadde han kanskje ikke overlevd lenge. Folk i sektoren kontaktet Hope for paws og rapporterte at de så en pitbull uten eiere der. La oss huske at vår hovedpersons rase er en av de mest stigmatiserte på grunn av dens antatte aggressivitet.
Denne funksjonen er imidlertid ikke en regel i alle pitbulls. Dessuten, hvis valpens miljø er rolig og eierne ikke søker å styrke instinktet, ender dyret opp med å bli et av de søteste, mest kjærlige og høflige.
Håp for poter markerte en ny begynnelse for Brutus
Endelig ankom frivillige fra Hope for paws det opplyste stedet med stor nysgjerrighet. Da de så Brutus, nærmet de seg med stor forsiktighet og ga ham søtsaker.Tilsynelatende, det han ønsket mest var å bli reddet, fordi han var veldig vennlig og øm mot heltene sine, han motsto ikke oppdraget til disse modige mennene.
Han så veldig ut til å trenge oppmerksomhet, han var skitten, underernært og med noen lesjoner på huden. Dette var definitivt det enkleste redningsoppdraget for dyreorganisasjonen, som angitt i deres publikasjoner.
Selv om denne historien er fra fem år siden, er den et eksempel på hva kjærlighet, dedikasjon og ønsket om en bedre verden for lodne kan oppnå. Brutus ble lagt ut for adopsjon og en veldig heldig familie forventes å ta hjem denne giganten.
For sin del trenger han ikke lenger å vandre i gatene lenger, lide likegyldighet, sult og kulde. Vi deler anekdoten hans fordi vi tror at gjennom den skapes et kall til medfølelse, kjærlighet og fremfor alt til empati med alle former for liv.
Hunder er selskapskjæledyr, og hvis vi oppdrar dem fra en ung alder vil det ikke være lett for dem å overleve i betongjungelen uten oss, det er mange løsninger før de blir forlatt, og dette burde ikke engang være et alternativ for noen .